Homeopati og forskning - et stykke på vei

Homeopatien bygget tidligere kun på empiri, den var altså i all hovedsak erfaringsbasert. I den moderne verden er slik anekdotisk bevisførsel utilstrekkelig, og det er nødvendig med et vitenskapelig grunnlag. Vi er kommet et stykke på vei.

Frem til midten av 70-tallet fantes det nesten ikke noe forskning på homeopati av nogenlunde kvalitet. Dette skyldes hovedsakelig to forhold; nemlig manglende forskningskompetanse i det alternativmedisinske miljø, samt liten eller ingen bevilgning av penger fra det offentlige. På begge områder har det skjedd en positiv utvikling, selv om det er et stykke igjen. Norges Forskningsråd har bl.a. utarbeidet en handlingsplan for forskning på alternativ medisin. Det er også dannet et nasjonalt kompetansesenter for forskning på alternativ medisin ved Universitetet i Tromsø.

NAFKAM
Nasjonalt forskingssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) er en egen enhet under Det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Tromsø som koordinerer godkjent forskning på alternativ medisin generelt. Mer informasjon om NAFKAM.

Utført forskning

I motsetning til hva noen hevder så har det vært utført mye forskning på homeopati. I 2005 tok for første gang i Norge en homeopat doktorgrad. Aslak Steinsbekk forsvarte sin doktorgrad under disputas på Universitetet i Trondheim i klinisk homeopati: "Homeopathy in the prevention of upper respiratory tract infections in children".

Du kan finne mer om aktuell forskning ved å klikke på "Aktuelt"-linken på meny linjen øverst på siden under Forskning.

Tre publiserte såkalte meta-analyser (systematiske gjennomganger) av homeopatiske studier konkluderer med at effekten av homeopatisk behandling er mer enn placebo. Forskning viser også at homeopati ser ut til å ha effekt bl.a. på influensa, allergi, tarmslyng etter operasjoner og barnediaré. Fremdeles er det uenighet i vitenskapskretser om hvorvidt homeopatiske fortynninger har effekt. Det er behov for ytterligere forskning, både i form av kvalitative og kvantitative studier.

Starte eget forskningsprosjekt?

Har du en ide eller et emne du mener det burde forskes på ønskes dette velkommen. Det trengs mer forskning! Det kan imidlertid vise seg problematisk når personer, ofte med de aller beste motiver, stuper inn i forskningsprosjekter uten først å skaffe seg den nødvendige basiskunnskapen. Det er svært lett å gjøre dårlig forskning!

For å gjøre god forskning er det påkrevet at man kjenner til de forskjellige metoder, og hva som er gjort av tidligere studier på feltet. Men ikke la deg skremme. Det holdes bl.a. jevnlig forskningskurs som tar sikte på å øke forskningskompetansen blant utøvere av alternativ medisin. Informasjon og søknader vedrørende økonomisk støtte til alternativ medisinsk forskning kan fåes hos Norges forskningsråd. På NAFKAM kan du få veiledning og informasjon om du har et forskningsprosjekt som holder mål.

Frem til i dag har homeopatisk forskning oftest blitt forsøkt belyst med kvantitative metoder. Kvantitativ forskning, eller effektforskning, baseres i hovedsak på ulike målinger og statistiske metoder. I kvalitativ forskning gjør man bruk av metoder som observasjon, intervju og sammenligning, både som retrospektive og prospektive studier.