Har vann hukommelse?

I mange homeopatiske medisiner er antatte virkestoffer fortynnet så mange ganger i vann at det neppe er et eneste atom tilbake av stoffet i blandingen. En lansert teori som kan forklare effekten er at vannet har en hukommelse av stoffet. Om homeopati virker eller ikke er en diskusjon for seg, men Rustum Roy mener det er saklig grunnlag for å undersøke om vann virkelig har en hukommelse.

Roy kommer opprinnelig fra India, og er en ivrig forkjemper for healing. Han er også opptatt av samspillet mellom religion, filosofi og forskning. Til tross for sin fargerike interessesfære er Roy en respektert forsker. Han og kolleger har publisert en artikkel i tidsskriftet Material Research Innovations som ser vann med materialforskerens øyne, ikke kjemikerens.

Roy mener at vann kan "huske" strukturen til andre stoffer ved å bruke atom-strukturen deres som et forbilde. Det samme skjer når dataindustrien lager perfekte halvlederkrystaller. Er materiale dampes i tynne lag på et underlag eller substrat, og "overtar" krystallstrukturen til underlaget. Dette kalles epitaksi. Roy mener også at når homeopatene rister løsningene voldsomt før bruk, kan dette påvirke strukturen i vannet. En slik risting kan gi lokale trykkøkninger på opptil ti tusen ganger trykket ved havoverflaten. Det kreves imidlertid mer forskning for å bekrefte påstandene fra Roy.

Livgivende vann
Flere forskere kan bekrefte at vann har overraskende egenskaper. Vann inngår i livets prosesser på hittil ukjente måter. Grunnleggende sett består et vannmolekyl av ett oksygenatom og to hydrogenatomer. De er bundet sammen av kjemiske krefter. Men hydrogenatomene i nabo-vannmolekyler blir også trukket mot hverandre. Disse hydrogenbindingene er ti ganger svakere enn de kjemiske kreftene, men gir vannet nye og spennende egenskaper. Hydrogenbindingene lager koblinger mellom nabomolekyler som lett kan brytes opp igjen ved romtemperatur. En vannmasse blir en sydende, stadig skiftende blanding av orden og kaos. En slik blanding er det perfekte arnested for virkelig kompliserte prosesser og strukturer: liv.

Vann som budbringer
Når arvestoff eller DNA skal lage nye celler, kveiler den lange dobbeltspiralen seg ut og kopierer seg selv. Vann spiller en rolle som budbringer i denne prosessen. Monika Fuxreiter fra det ungarske vitenskapsakademiets forskningsenter for biologi har studert en datamodell av DNA. Hun så hvordan små deler av DNA brukte vannmolekyler til å sende beskjed om strukturen til proteiner et stykke unna. I følge Fuxreiter bruker vannmolekylene elektrostatiske krefter for å overføre meldingene til proteinene. Denne prosessen er viktig for å unngå misdannelser. Er det feil i arvestoffet, vil nemlig vannmolekylene klumpe seg rundt feilen, og ikke sende feilen videre.
Når arvestoff eller DNA skal lage nye celler, kveiler den lange dobbeltspiralen seg ut og kopierer seg selv. Vann spiller en rolle som budbringer i denne prosessen.

Les mer:
Robert Matthews, Water, the quantum elexir, New Scientist 8.april 2006, issue 2546

Hjemmesiden til Rustum Roy
http://www.forskning.no/artikler/2006/april/1144408749.3